Gode prosesser for hvitvaskingskontroll av kunder (AML) krever i mange tilfeller omfattende tekniske leveranser. Datastrømmen må følge dagens lovkrav og harmonisere med globalt regelverk. Det er ofte enklere sagt enn gjort.
Her gir vi svaret på viktige utfordringer for deg som jobber med antihvitvaskingskontroll og verifisering av dine kunders identitet.
Når vi i Dun & Bradstreet jobber med våre kunder innen AML – anti-money laundering og KYC – know your customer, er det tre utfordringer som alltid står høyt på agendaen:
- Hvordan kan du følge eierskap utover landegrensene?
- Hvordan skal du beregne reelle rettighetshavere i henhold til Hvitvaskingsloven?
- Hvordan kan korrekte AML-relevante data komme nærmest mulig sluttbruker i riktig system og i riktig prosess?
Her kommer bakgrunn og forklaringer som gir best mulig svar på hvordan dette kan forstås og overholdes gjennom løsninger vi tilbyr i Dun & Bradstreet Norge. Unike ID-er er ofte svaret på utfordringene med å holde styr på eierskap og relevante data.
Utenlandske eierstrukturer
Har du problemer med å holde oversikt over utenlandske eierskap? Da er du ikke alene. I mange tilfeller eies næringseiendommer i norske byer ikke av lokale eiere, slik vi gjerne tror, men egentlig av utenlandske selskaper. Utenlandsk eierskap i norske foretak og eiendommer har de siste tiårene hatt en jevn og stabil økning. Selv om vi i første ledd finner en eierstruktur som tilsynelatende er norsk, kan det være flere bakenforliggende eiere som har tilholdssted langt utenfor Norden.
Dun & Bradstreet beregner eierskap globalt og har gjennom sin unike ID, eller D-U-N-S®-nummer, mulighet til å knytte globale selskaper sammen.
Hvem er reelle rettighetshavere?
Alle bank-, finans- og kredittinstitusjoner, samt en rekke juridiske og fysiske personer innen næringer som revisjon, regnskap, eiendomsmegling og advokater, er underlagt rapporteringsplikt i henhold til Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Det betyr at de må vite hvem som egentlig bestemmer i selskaper som er deres kunder.
Etter at loven ble innskjerpet i 2018 har Dun & Bradstreet utviklet en detaljert og presis tjeneste som blant annet identifiserer hvem som er reelle rettighetshavere.
– En reell rettighetshaver er ikke lenger bare å regne ut matematisk ut fra eierskap og stemmerettigheter, slik det var tidligere.
Etter lovendringen må det vurderes hvem som faktisk har kontroll over minst 25 prosent av omspurt foretak.
Det kompliserer rutinene som selskaper har for å finne de rette personene, sier Henrik Engelsen Bjørgo. I Dun & Bradstreet hjelper vi til med å avklare ansvaret.
