Hvorfor leverandørkjederisiko trenger å komme tilbake i fokus

Den kommende bølgen av lover og regler, og hvordan takle dem

Dun & Bradstreets undersøkelser viser at mange beslutningstakere ikke lenger ser på leverandørkjederisiko som en av hovedtruslene mot deres virksomhet. Allikevel advarer en ekspert om at de kan undervurdere konsekvensen av regelendringer som vil kreve mer transparens i leverandørkjeden og sette rapportering i høygir.

Leverandørkjederisiko dukket under COVID-19 opp som en stor kilde til bekymring, da nedstengninger og uforutsigbare grensekontroller ble materielle trusler mot forretningsflyt. Selv om minnene om pandemien svinner hen, og økonomiske betingelser bedres, ser leverandørkjederesiliens ut til å ha havnet langt nede på priotiteringslisten.

Ser man nærmere på de ulike markedsnivådataene, har det i Storbritannia sunket til 18 prosent fra 28 prosent i fjor, og i Tyskland til 17 prosent fra 26 prosent, mens i Sverige ble det registrert et sammenlignet mindre fall til 20 prosent fra 22 prosent.

Mens det er positivt at bedrifter ikke anser leverandørkjederisiko som en eksistensiell trussel, advarer Dun & Bradstreets eksperter om at dette kan signalisere en mangel på bevissthet rundt akkurat hvor kritisk administrering av leverandørkjederisiko ser ut til å bli – og den presserende nødvendigheten for bedrifter å forberede seg ved å både utvikle intern ekspertise, og omfavne datadrevne tilnærminger.

 

Den kommende bølgen av lover og regler, og hvordan takle dem

Spesielt i Europa, vil bedrifter oppleve en “eksplosjon” i leverandørkjededata og rapporteringskrav, ifølge Christian Elkjær, Subject Matter Expert, Third-Party Risk & Compliance i Dun & Bradstreet. Flere lover og regler vil kreve større transparens i områder som omhandler miljø og menneskerettigheter, når det kommer til leverandørkjeder. Det gjelder for eksempel, EUs skatteregler, ESG-rapportering, og en planlagt europeisk leverandørkjede due diligence-lov.

Mens store selskaper vil stå først i skuddlinjen, vil presset filtrere hele veien ned,” sier Elkjær. “Selv for mindre bedrifter, alle partnerne deres, deres store leverandører og bankene deres, vil si: Hvis du vil gjøre forretninger med oss, må du rapportere hva du gjør i forhold til ting som barnearbeid og forurensning gjennom hele leverandørkjeden din. Det er en av de mest undervurderte problemene vi ser for øyeblikket.”

Denne trenden peker også på et fundamentalt skifte i hvordan leverandørkjederisiko må bli målt, sier Elkjær. 

“Den historiske måten å se på en leverandørkjederisiko er økonomisk,” sier han. “Som, hva er den økonomiske helsetilstanden til denne bedriften? Kan vi forvente at de vil være i stand til å levere varene vi trenger de neste 12 månedene?

I det siste har innkjøpsavdelinger blitt bedt om å se på områder som compliancerisiko – ikke bare om bedriften du gjør forretninger med, er sanksjonert, men hvem den egentlige eieren er, og om de har vært involvert i aktiviteter du ikke vil bli assosiert med.”

 

Bedre rustet med nye evalueringsverktøy

Den stadig økende kompleksiteten og multidimensjonale naturen til leverandørkjedeisiko vil resultere i at mange bedrifter vil slite med å følge med. “Historisk sett, vil kanskje ikke folk i innkjøpsavdelinger ha det verktøyet de trenger for å takle slike risikovurderinger,” sier Elkjær. “Noe må endres.”

Endring kan møtes på to hovedfronter. Den første er å tenke nytt om innkjøpsfunksjonen og hvilke ferdigheter den tiltrekker seg. “Det kan kanskje være at det trenges en ny type mennesker til å jobbe i innkjøpsavdelingen.,” sier han. “Som vi har sett med kunderisikovurdering, er det kanskje et behov for mer kreditt- og compliancekunnskap strukturert inn i måten du ser leverandørkjeder på.”

Den andre, er at innkjøpsavdelinger måtte ville jobbe mer undersøkende, og med mer ulike datakilder. “Mesteparten av bedriftene ser bare på de leverandørene de jobber direkte med, men ikke lenger enn det,” sier Elkjær. “De ser ikke på hvem som faktisk leverer til sine leverandører. Det begynner å demre for bedrifter at de må bygge bevissthet lenger ut i leverandørkjeden.”

Heldigvis, finnes det verktøy som kan hjelpe til med denne prosessen. Dun & Bradstreet, for eksempel, kan kombinere data om handel, shipping og kredittvurderinger mellom bedrifter for å danne et eksakt bilde av forretningsforbindelser som eksisterer dem imellom, og dermed ekspandere oversikten over en bedrifts leverandørnettverk.

“Vi kan deretter implementere våre analyser til leverandører lenger ut i kjeden, og overvåke endringer som kreditt- eller ESG-risiko. Da kan vi orientere våre kunder når varsellampene begynner å blinke,” forklarer Elkjær.

Denne typen intelligens kan flagge potensielle sårbarheter i leverandørkjeden tidlig. Dette gir bedriften tid til å finne alternativer. Et problem, er at når det kommer til data, så starter ikke bedrifter nødvendigvis med blanke ark. Informasjon om hovedleverandører har kanskje blitt samlet manuelt over tiår. Feil har sneket seg inn, og informasjon har blitt utdatert i det stille.

“Det er vanskelig for bedrifter å begynne å jobbe på en smart måte med denne typen data. Den er spredd over en rekke ulike systemer, så det kan typisk blir et stort IT-prosjekt,” forklarer Elkjær. “Hvis du vil styre risikobildet, må du forsikre deg om at den dataen du har på dine leverandører er korrekt i utgangspunktet.”

 

Elkajer anbefaler bedrifter å evaluere kvaliteten og integriteten på deres leverandørdata basert på et par nøkkelspørsmål:

• Er dette det riktige navnet på bedriften, eller er det et merkenavn? Er den kjent under andre navn?
• Er leverandøren direkte eller indirekte linket til andre leverandører i systemet?
• Hvordan fremstår leverandører i systemet ditt? Blir informasjon samlet manuelt eller levert automatisk av en leverandør som kan holde den oppdatert?
• Når var denne informasjonen sist oppdatert?
• Blir data aktivt vedlikeholdt, eller hoper den seg opp?

Den høye kostnaden ved feiling – og belønningen ved suksess

Å jobbe med en ekstern leverandør for å automatisere prosesser, kan gi flere fordeler. Ved å få hjelp til å programmere og oppdatere leverandørdata, samt styrke evnen til å evaluere raske endringer i leverandørkjederisiko vil du unngå flere risikoer. Som ESG-problematikk eller politisk eksponerte personer eller enheter som har skjult seg bak innfløkte selskapsstrukturer.

“Når vi har opprettet en profil på en leverandør i en database, kan vi hjelpe til med å identifisere den egentlige eieren. Vi kan også screene alle involverte parter opp mot sanksjons- og politisk eksponert person-(PEP)lister, også om de har fått negative omtale i media,” forklarer Elkjær. “Vi fortsetter også å overvåke. Noe som er veldig viktig, da data endrer seg konstant. En bedrift som ikke er sanksjonert i dag, kan plutselig være det i morgen.”

Den dybden og presisjonen som disse risikoene kan analyseres med, er også i stadig vekst. Selv om ESG-rangeringer er et relativt nytt felt, har Dun & Bradstreet etablert indikatorer for rundt 80 millioner firmaer, basert på unike datapunkter som dekker alt fra utslipp til utvikling mot å ta i bruk vitenskapsbaserte klimamål. Vi har også skapt målstyring for spesifikke områder som klimarisiko og cybersecurity.

Elkjær mener det er viktig å forstå at denne typen data kan gjøre mer enn å belyse leverandører som man bør unngå eller erstatte; det kan også bane veien for mer effektive, motstandsdyktige bedrifter.

Det å ha mer synlighet inn i virkelige eierskap når det kommer til leverandører, kan for eksempel vise hvor mange som faktisk tilhører det samme familietreet. Dette kan skape muligheter for å jobbe med andre enheter i den samme selskapsstrukturen i andre markeder. Kanskje kan du få en bedre rabattavtale som sparer deg både papirarbeid og utgifter. “Bare det ene datapunktet – beneficial ownership (reell rettighetshaver) - kan skape mye verdi,” sier Elkjær.

 

Leverandørkjedepraksis som skaper engasjement

Et annet eksempel er hvordan ESG-data kan hjelpe bedrifter skape, og forbedre sine egne referansepunkter, og på den måten sende positive signaler til lovgivere, kunder, låneinstitusjoner og andre interessenter.

Å skaffe mer informasjon om faktorer som leverandørers CO2-utslipp “gir deg noe du kan måle, rapportere om og vise fremgang på,” forklarer Elkjær. “Du kan faktisk si: alle våre leverandører har denne typen ESG-rangering i dag, og vi jobber frem mot å forbedre det og vise fremgang i vår leverandørkjede.”

Mest av alt, ved å effektivt outsource og automatisere noen av datakravene som dukker opp, vil bedrifter kunne inkludere resiliens i sine leverandørkjeder mens de står fritt til å prioritere det som er viktigst – å forme strategiene og bygge relasjonene som skaper en høyst velfungerende bedrift.

“Ved å automatisere så mye som mulig kan bedrifter fokusere så mye som mulig på det som er deres kjerneforretning,” sier Elkjær. “Det kan være mange ting, men i de fleste tilfeller, er ikke kjerneforretningen compliance. Vi hjelper dem med den funksjonen ved å bruke den dataen vi har, slik at de kan konsentrere seg om å fatte smartere beslutninger om den bransjen de faktisk er i.”