Håndtering av overbelåning ved hjelp av nasjonale gjelds- og kredittregistre

Et viktig verktøy for bedre kredittbeslutninger

De siste årene har de nordiske landene stått overfor et økende problem med overbelåning. Levekostnadskrisen fortsetter, og stadig flere husholdninger opplever utfordringer med å håndtere kostnadene sine. For personer som har stor gjeld, er problemet enda større. Nasjonale gjelds- og kredittregistre gir den informasjonen långivere trenger for å kunne låne ut på en ansvarlig måte og forhindre overgjeld. I denne artikkelen ser vi nærmere på statusen for nasjonale gjelds- og kredittregistre i Norge, Sverige og Finland.

Nasjonale gjelds- og kredittregistre, som gir långivere kredittverdighetsinformasjon om forbrukerne, er en vinn-vinn-løsning for både forbrukere og långivere. De beskytter forbrukerne, samtidig som de gjør det enklere for långiverne å minimere kredittrisiko og mislighold av lån. 

Den norske gjeldsinformasjonsloven trådte i kraft i november 2017.

Loven krever at banker og andre långivere rapporterer tre typer gjeldsinformasjon til det norske

1. Forbrukslån med avtalt nedbetalingstid 
2. Rammelån, som er en finansiell ordning der en kunde kan ta ut tidligere tilbakebetalte beløp uten at långiver må godkjenne det  
3.  Betalingskort uten en avtalt grense (tildeling) som krever at hele det utestående beløpet innbetales innen forfallsdatoen 

«I Norge er bankene svært positive til det nasjonale gjelds- og kredittregisteret, og til at myndighetenes tiltak fungerer etter hensikten. Det nasjonale gjelds- og kredittregisteret har ført til betydelig mer åpenhet, og det gir oversikt over gjeldssituasjonen for usikret kreditt for myndigheter, banker og forbrukere», sier Janne Jansen, Subject Matter Expert hos Dun & Bradstreet i Norge. 

I Finland lanseres det positive nasjonale gjelds- og kredittregisteret i april 2024.

Registeret skal inneholde informasjon om privatpersoners lån og inntekt.

Hvis personen har satt en frivillig kredittsperre, vises det også i registeret. Formålet med innføringen av det finske kredittregisteret er i hovedsak å bekjempe overgjeld og skape et bedre kunnskapsgrunnlag for både individuelle utlån samt oppfølging og overvåking av kredittmarkedets finansielle stabilitet.

Målet er også at personer skal kunne få samlet og oppdatert informasjon om sin egen kredittstatus fra ett sted. 

«I Finland forventer vi at det positive nasjonale gjelds- og kredittregisteret kommer til å forenkle ansvarlig utlånsvirksomhet, siden långiverne får fullstendig informasjon om søkerens gjeld og inntekt. Prisberegningene blir også bedre med informasjonen fra registeret», sier Pasi Leino, Strategic Solutions Sales Director hos Dun & Bradstreet i Finland. 

I Sverige har regjeringens forslag om et nasjonalt gjelds- og kredittregister (SKRI) vært på høring siden høsten 2023.

Hovedformålet med et SKRI-register er å gjøre det mulig for långiverne å få et bedre bilde av forbrukernes gjeld, slik at risikofylte utlån kan reduseres. 

«Et svensk nasjonalt gjelds- og kredittregister innebærer at alle aktører i det svenske markedet kan få informasjonen fra samme sted. Det løser ikke alle utfordringene som bransjen står overfor, men det gjør det enklere for aktører i finansnæringen å gjennomføre bedre og mer korrekte kredittvurderinger», sier Malin Höök, Head of Product Development hos Dun & Bradstreet i region Nord-Europa.

Avslutningsvis er nasjonale gjelds- og kredittregistre et viktig verktøy for långivere som skal vurdere kredittverdigheten til lånesøkere, og for å forhindre overgjeld. Norge har allerede et register, Finland arbeider med å implementere et register og Sverige vurderer et forslag til et register.

Det forventes at disse registrene vil bidra til å begrense gjeldsproblemer i husholdninger og skape en bedre kunnskapsbase for individuelle utlån.