Hvorfor bærekraftige leverandørkjeder er mer robuste

Leverandørkjeder som tilfredsstiller gjeldende ESG-kriterier, reduserer ikke bare selskapets karbonavtrykk og omdømmerisiko - de er også mer robuste og kostnadseffektive. ESG-data blir den avgjørende faktoren og er en gylden mulighet for virksomhetene.

For bare noen få år siden fikk diskusjoner om forsyningskjeder lite oppmerksomhet. God styring av leverandører handlet om å forbedre kostnadseffektiviteten, ha maksimal tilgjengelighet med minimale lagre og en fleksibel beredskapsplan for å dekke eventuelle forstyrrelser. 

Dette har imidlertid endret seg fundamentalt. Konsekvensene av COVID-19-pandemien, krigen i Ukraina og andre makroøkonomiske hendelser har vist hvor raskt forsyningskjeder i alle sektorer kan bryte sammen og hvilken innvirkning dette har på soliditeten til et selskap.

Innkjøpsledere må også forsøke å holde tritt med et stadig økende krav fra forbrukerne, investorer og forretningspartnere. 

Som om ikke det allerede var nok, har både lokale myndighetskrav og internasjonale regler knyttet til miljø-, samfunns- og styringspraksis (ESG) stor innflytelse på både strukturen og styringen av forsyningskjedene. 

Selskaper står overfor en kjempeoppgave med å gjøre leverandørkjedene mer robuste og bærekraftige for å sikre beskyttelse mot uventede hendelser som naturkatastrofer, leverandørkonkurser eller virkningene av pandemier og krig.

Bruk av ESG-data for å klassifisere leverandører når det gjelder overholdelse av miljøstandarder, menneskerettigheter eller helse og sikkerhet på arbeidsplassen, representerer det første viktige skrittet på veien til å skape en robust leverandørkjede. 

Nye krav til styring av forsyningskjede

Klassisk styring av leverandørkjeden har som mål å etablere en lønnsom balanse mellom tilbud og etterspørsel med så få leverandører og lagerbuffere som mulig. De viktigste fordelene med denne tilnærmingen er redusert operasjonell og logistisk kompleksitet, kombinert med høy lønnsomhet.  

• Utbruddet av COVID-19-krisen viste imidlertid at denne strategien er spesielt utsatt for problemer. I løpet av svært kort tid gikk flere leverandører offline og kunne ikke erstattes på kort varsel. Dette førte til produksjonsavbrudd på grunn av mangel på materialer.  
• Sårbarhet rundt pris og manglende fleksibilitet er ytterligere risikoer knyttet til denne strategien. Fraktkostnadene for å sende én container fra Shanghai til Rotterdam skjøt i været fra 2 000 til 54 000 amerikanske dollar i løpet av få dager etter Russlands invasjon av Ukraina. 
• Selskaper med tomme lagre som ikke hadde andre alternativer tilgjengelig, måtte betale 2700 prosent mer enn tidligere eller stanse produksjonen – noe som endret rammevilkårene betydelig.

«Omveltningene de siste årene har utløst en omfattende strategiendring. Fremfor alt må leverandørkjedene i dag være robuste, spredte og egne seg for smidig styring. Dette er den eneste måten de kan reagere raskt på uforutsette endringer på uten å måtte inngå kompromisser når det gjelder kostnader, effektivitet eller kvalitet», sier Sebastian Kulseveen, Sales Manger - Risk & Compliance hos Dun & Bradstreet. 

Etablering av en leverandørkjede som også er robust når det gjelder ESG-kriterier, stiller imidlertid ytterligere krav til styring av forsyningskjeden. 

De fem trinnene nedenfor gir en innføring og fremhever nøkkelfaktorene for en robust leverandørkjede:

1. Identifiser og unngå risiko

Hvor sannsynlig er det at en leverandør ikke vil kunne levere? Hvordan kan jeg minimere denne risikoen? Hvor stor risiko er et selskap villig til å akseptere? Målet er å identifisere, vurdere og redusere risiko i forsyningskjeden.

En leverandørs evne til å levere i tide avhenger av mange forskjellige faktorer. Disse inkluderer blant annet geopolitisk risiko, valutarisiko, naturkatastrofer og pandemier. I tillegg til klassiske risikoer, bidrar data om ESG-resultater fra Dun & Bradstreet også til å bestemme et selskaps sannsynlighet for mislighold med hensyn til ESG-faktorer.

Ved hjelp av disse dataene er det enkelt å identifisere hvilke leverandører som har et bra karbonavtrykk, overholder menneskerettighetene eller legger stor vekt på helse og sikkerhet på arbeidsplassen. 

«Når ESG-dataene er tilgjengelige sentralt på en plattform som D&B Risk Analytics, kan bærekraftsrisiko bestemmes, prioriteres og forankres i tildelingsbeslutningene på grunnlag av en leverandørvurdering», forklarer Kulseveen. 

2. Utvide synet på leverandørmassen

Gitt utstabiliteten som foreligger i innkjøpsmarkedet til tider, bør selskaper kontinuerlig overvåke leverandørenes data. Dette gjør dem i stand til å identifisere eksterne faktorer som kan påvirke forsyningskjeden på et tidlig stadium for å unngå potensielle forstyrrelser. 

Ytterligere sikkerhet oppnås ved å se på bredere tiltak når man vurderer og velger leverandører. Innovative innkjøpsorganisasjoner velger for eksempel ikke lenger leverandører basert på bare pris, men utvider kriteriene til å omfatte faktorer som resultathistorikk, eierskap, risiko for sanksjoner, geografisk plassering, finansiell stabilitet, styring og omdømme.

Dette trinnet er mulig takket være tilgang til omfattende og oppdaterte leverandørdata – samt kontinuerlig berikelse av disse dataene, noe som skaper ytterligere merverdi.

3. Gi støtte til leverandører og partnere som er kritiske for virksomheten

Robuste leverandørkjeder er spredte, siden det å ha flere leverandører for varer og tjenester fra ulike områder minimerer risikoen for forstyrrelser. Men leverandørrelasjonene må imidlertid også styrkes for å fremme etterlevelse. 

I den forbindelse bør det stilles krav til bærekraft i kravspesifikasjoner og kontrakter. Informasjon som gis frivillig av leverandører, samt regelmessige kontroller, utgjør sammen en effektiv tilnærming til å avgjøre hvilke krav en leverandør for tiden oppfyller eller ikke, samt hva slags kompetanseutvikling eller opplæring som kan bidra til å løse eventuelle utfordringer. 

4.  Undersøk og eliminer brudd

«Rask feilhåndtering» er ikke bare et velprøvd motto for smidige IT-prosjekter, men også en nyttig tilnærming for ESG-risikostyring av leverandørkjeder. Her bør ESG-brudd undersøkes ved hjelp av en standardisert prosess og deretter oversettes til handlingsplaner som skreddersys så individuelt som mulig. 

Målet er å få bukt med brudd raskt og forbedre leverandørens ESG arbeid, både aktivt og effektivt, for å forhindre fremtidige brudd. 

«Hovedprioriteten er å være proaktiv i å hjelpe leverandører med å utvikle og dermed sikre overholdelse av menneskerettigheter og miljøstandarder gjennom hele forsyningskjeden», kommenterer Kulseveen.

5. Å sikre en motstandsdyktig håndtering er en langsiktig forpliktelse

Å sikre robusthet i leverandørkjeden er en kontinuerlig og dynamisk prosess. Type forstyrrelse, varighet og årsaken til disse kan endres like lett som myndighetskrav eller kundenes forventninger. Selskaper utvikler seg også kontinuerlig og beveger seg fremover. 

Forsyningskjeden og styringen av den må derfor være smidig nok til å tilpasse seg dette dynamiske miljøet. Det hjelper også når evne til motstandsdyktighet ikke implementeres som et separat fokus, men heller integreres som en del av leverandørkjeden, og innkjøpsledere er i stand til å handle autonomt når kritiske hendelser relatert til ESG oppstår. Dette krever ofte en gradvis endring av bedriftskulturen, og fjerning av kontrollstrukturer til fordel for selvorganisering og smidighet som en del av retningslinjene for etterlevelse.

Målet her er å etablere et system for risikostyring som også sikrer stabilitet i forsyningskjeden i krisetider. ESG-data fra Dun & Bradstreet gir verdifull støtte til å kunne å ta de riktige beslutningene. 

Bærekraft avgjør konkurranseevnen 

Ved første øyekast kan det virke som en tøff oppgave å transformere leverandørkjedene slik at de leverer mer bærekraftig. Imidlertid representerer det faktisk en mulighet, siden et selskaps ESG arbeid i økende grad også definerer konkurranseevnen og omfanget av kapitalinnkjøp. «Investorer, banker, långivere og interessenter ser i økende grad på manglende engasjement rundt temaet bærekraft som en relevant risikofaktor», forklarer Kulseveen.

Å ha en troverdig holdning til ESG bidrar også til å holde ansatte lojale og forbedrer selskapets muligheter til å kunne rekruttere nye talenter. Avhengig av sektoren og det konkurrerende miljøet kan godt styresett, rettferdige arbeidsforhold, overholdelse av menneskerettigheter og miljøvern også brukes som argumenter for å etablere høyere priser. Ressursbesparelsene ved bærekraftige innkjøp har tross alt en positiv innvirkning på miljø- og kostnadsbalansen.

Utfordringene underveis er imidlertid betydelige. «Spesielt selskaper med globalt spredte forsyningskjeder vil ikke ha noe annet valg enn å gjennomføre kontinuerlig ESG-screening av forretningspartnerne sine hvis de ønsker å forhindre brudd på nye regler», kommenterer Kulseveen.