Innovation Digital transformasjon Datadrevet markedsføring Smarte data

API-et som sørger for konkurransedyktighet

24 aug 2021

Den nye generasjonen programmeringsgrensesnitt (API) behandler data raskere og sikrere enn noensinne. 

Programmeringsgrensesnitt (API, eller Application Program Interface, på engelsk) beskrives ofte som en tolk, fordi grensesnittet lar programmer snakke med hverandre. Andre paralleller har også blitt trukket, for eksempel til API som budbringere, som leverer og henter informasjon for deg.

 

De er overalt og gjør livet enklere

Forestill deg at du er en forhandler. En kunde du ikke kjenner vil handle på kreditt. For et par tusen år siden ville du ha bedt en medhjelper om å dra til kundens landsby for å spørre litt rundt og finne ut om kunden var til å stole på. For to hundre år siden hadde du sendt et telegram. Disse eksemplene virker kanskje litt banale, men faktum er at vi mennesker har funnet måter å dele informasjon på til alle tider.

Det som skiller programmeringsgrensesnitt fra tidligere tiders informasjonsdeling, er naturligvis det at de er automatiserte, detaljerte og går raskere enn morsesignaler. Vi finner dem dessuten overalt, og de gjør hverdagen til millioner av mennesker enklere. Men ganske få vet hva programmeringsgrensesnitt faktisk er for noe.

API-eksperten vår, Jens Näsholm, kommer med et eksempel:

– Selv jeg, som er en fagkyndig bruker, legger ikke merke til at alle webtjenestene til Google er basert på programmeringsgrensesnitt – de danner grunnlaget for alt fra Gmail til Google Maps, forteller han.

Vi deler vår innsikt: Meld deg på Dataskolen

Friksjonsfri overføring av data

Takket være programmeringsgrensesnitt i bakgrunnen kan selskaper bygge brukervennlige programmer. Kort sagt gjør API-er det enklere å bruke en tjeneste.

– Hvis jeg legger inn personopplysningene mine i systemet til en nettbutikk, får butikken øyeblikkelig kredittopplysninger om meg. Fordelen med et programmeringsgrensesnitt sammenlignet med en standardløsning er at dette API-et kan integreres i butikkens forretningssystem, uten at kunden i det hele tatt legger merke til det. Kunden slipper å bytte frem og tilbake mellom forskjellige programmer, sier Jens. 

Programmeringsgrensesnittenes utvikling

De første programmeringsgrensesnittene ble utviklet for mer enn tjue år siden. I begynnelsen var informasjonsflyten mellom programmer mye tregere, på samme måte som internettet – som på den tiden var nytt og ukjent – generelt gikk tregere. Dette var på den tiden da modemene våre hylte og skrek som gale roboter når de koblet seg til internett gjennom telefonnettet.

Opprinnelig kunne vi samle inn data ved hjelp av et programmeringsgrensesnitt og overføre dataene i et filformat en gang i uken. Enkelte (men stadig færre) bruker fortsatt denne typen filoverføringer. Et automatisert og integrert programmeringsgrensesnitt som kontinuerlig samler opp informasjon er å foretrekke av åpenbare grunner.

«API First»

Jens har lagt merke til at inntil ganske nylig bygget kundene tjenestene sine først, før de så la til programmeringsgrensesnittene etterpå. Nå brukes programmeringsgrensesnitt til å bygge en tjeneste fra bunnen av, med en metode kjent som «API First».

Hva er åpne og lukkede programmeringsgrensesnitt?

Det finnes både åpne og lukkede programmeringsgrensesnitt. Åpne grensesnitt er tilgjengelige gratis. Lukkede grensesnitt kan være en handelsvare, eller tilgangen til programmeringsgrensesnittet kan være begrenset av en myndighet (for eksempel). Et relevant eksempel er helsenettstedet 1177.se, som nå tilbyr alle regionene i Sverige tilgang i sanntid til informasjon og oppdateringer om koronaviruset: Det er kun regionene som kan be om nøkkelen.

– Det er både kostnadseffektivt og enklere å støtte enn hvis du må vedlikeholde et system der du har en spesiell kode for den interne funksjonaliteten og en egen kode for programmeringsgrensesnittet som offentliggjøres, sier Jens.

API-eksperten Mohamed Beyan har også lagt merke til at mange selskaper har gitt datateknikerne sine et bredere mandat til å bestille, vedlikeholde og utvikle programmeringsgrensesnitt de siste fem årene.

– Det er også teknikerne som har kunnskapen de trenger for å kunne evaluere programmeringsgrensesnittene», sier han.

Jens ser enda en endring hva angår etterspørsel.

– Vi har mange kunder som har gamle programmeringsgrensesnitt. Vi ser i stadig økende grad at de bytter til nye grensesnitt. De bytter fra nedarvede løsninger som har eksistert i fem, ti, femten år, til de nye REST-løsningene våre, sier han.

Fordeler ved REST (Representational State Transfer): 

  • Gir bedre datasikkerhet. Faren for brudd på personvernet og/eller at sensitiv informasjon lekkes, fører til økt etterspørsel etter sikker databehandling. Lover og regler blir også stadig strengere. Ta EUs personvernforordning (GDPR), for eksempel.
  • Enklere og raskere å implementere. Å bygge en lignende løsning i et gammelt system kan ta seks måneder, men med et nytt system kan man få det til på tre måneder.
  • Systemstøtte sikret også i fremtiden, ettersom alle nå er på vei mot de nye løsningene.
  • Fleksibelt og tilpasningsdyktig fordi det er enklere å forandre det du vil få ut av programmeringsgrensesnittet i fremtiden. Dette gjør det mulig å skalere grensesnittet opp eller ned etter behov.
  • Konkurransedyktighet. Evnen til å kunne tilpasse seg markedsbehov hurtig i en verden der data strømmer utrolig raskt.

Slik sørger du for en friksjonsfri migrasjon

Før et selskap bytter til nye programmeringsgrensesnitt må overgangen forberedes.

– Det første du må gjøre er å kartlegge systemene som allerede finnes, sier Jens. Du må sammenligne funksjonaliteten du har i dag med funksjonaliteten du vil ha i det nye systemet. Videre må du planlegge migrasjonsarbeidet og ha medarbeidere som jobber målrettet mot dette målet. Sørg dessuten for å gi deg selv nok tid til å jobben gjort.

– Dette gir deg gode forutsetninger for å bygge hva som helst», legger Mohamed til. Ettersom programmeringsgrensesnitt for sanntid gir tilgang til data – for eksempel hva du vil ha, når du vil ha noe, hvordan du vil ha noe, og til det systemet du måtte ønske – er din egen fantasi den eneste begrensningen for hva du kan skape.

Programmeringsgrensesnitt i dagliglivet

La oss kikke på noen eksempler fra dagliglivet: Forestill deg at du våkner en morgen og har lyst på en sjokoladecroissant. Når du googler bakeriet, viser søkeresultatene åpningstidene uten at du trenger å klikke deg inn på bakeriets nettsted.

Du sjekker vær-appen på mobilen, som takket være et programmeringsgrensesnitt er tilkoblet den nasjonale værvarslingstjenesten, og appen viser deg at det er kaldt ute og at du må kjøpe deg et skjerf. Mens du står i køen i bakeriet finner du et skjerf på nettet, men oppdager at du ikke har handlet i akkurat denne nettbutikken tidligere. Ikke noe problem.

Smarttelefonen din fyller inn de nødvendige personopplysningene automatisk, og nettbutikken sjekker opplysningene. Før du rekker å si «sjokoladecroissant» har du kjøpt et skjerf, og dessuten et par hansker som nettstedet rakk å anbefale deg før du betalte. Dessuten lagret du et par andre varer som du kan se på senere. Så åpner du en app som bruker programmeringsgrensesnittet til det lokale kollektivtransportselskapet for å gi deg avgangstider i sanntid.

 

Meld deg på Dataskolen